Abstract

_Denne autoetnografien diskuterer en situasjon som oppsto på et feltarbeid i Norge, der jeg opplevde å være i fare i rollen som forsker. Først i det øyeblikket gikk det opp for meg at jeg ikke hadde tatt noen forholdsregler for å ivareta min egen sikkerhet i felt. Det skjedde selv om de øvrige deltagernes sikkerhet var grundig diskutert og hensyntatt gjennom en rekke tiltak i studien, som brukte en kulturelt responsiv, relasjonell, refleksiv etikk. I artikkelen drøfter jeg mulige konsekvenser av manglende oppmerksomhet i etiske retningslinjer og forskningspraksis rettet mot forskeres sikkerhet i felt. Jeg argumenterer for at veiledere har et etisk ansvar for å støtte uerfarne forskere i en refleksiv prosess om risikoen ved å delta i feltarbeid, slik at de kan ta forholdsregler for å redusere risiko._ _Nøkkelord:_ forskningsetikk, feltarbeid, risiko, veiledning, autoetnografi, CRRRE _English abstract__ _ _This autoethnography discusses a situation that arose during fieldwork in Norway, where I experienced being in danger in my role as a researcher. Only at that moment did it occur to me that I had not taken any precautions to ensure my own safety in the field. This happened even though the safety of the other participants had been thoroughly discussed and taken into account through a number of measures in the study, which used a culturally responsive, relational, reflexive ethic. In the article, I discuss the possible consequences of a lack of attention in ethical guidelines and research practices aimed at researchers' safety in the field. I argue that supervisors have an ethical responsibility to support inexperienced researchers in a reflexive process about the risks of participating in fieldwork, so that they can take precautions to reduce risk._ _Keywords:_ research ethics, fieldwork, risk, supervision, autoethnography, CRRRE.