1. Lo taḥamod. Lo titʼaṿeh. Lo taḥanifu. Isur genevat daʻat. Lo teḳalel. Lo tiḳom ṿe-lo tiṭor -- ḥeleḳ 2. Lo tiśna ṿa-ahavat le-reʻakha. Ahavat ha-ger -- ḥeleḳ 3. Onaʼat devarim. Hilkhot panim. Onaʼat ha-ger -- ḥeleḳ 4. Isur hakaʼah. Mitsṿot maʻaḳeh. Shemirat ha-guf -- ḥeleḳ 6. Kibud av ṿe-em. Kibud melamde ha-Torah ve-ḥakhameha. Kibud kohen.

A handbook of best practices for television and broadcast journalists, encouraging practices that the public will see as being fair, thereby helping assure that television news gathering remains free.

In the United Kingdom there have been few committees or commissions dealing specifically with biomedical ethics, and where such bodie.

This study aimed to explore the understanding of and attitudes towards academic ethics of first-year students at a South African University using a paper-based survey that yielded 3611 respondents. A degree of confusion and ambivalence regarding academic ethical issues exists. The relative wealth of respondents also appears to influence the understanding of and attitudes to academic ethics. Millennial students have a tendency to disregard ownership of knowledge. There is a need for instruction in academic ethics to instil an awareness of (...) integrity in academic pursuit, coupled with an understanding of the world views of millennials. (shrink)

Recension av _Kyläkoulu keskellä kaupunkia. Helsingin juutalainen yhteiskoulu 100 vuotta_ [Byskolan mitt i stan. Helsingfors Judiska Samskola 100 år], red. Dan Kantor, Laura Ekholm, Simo Muir, Riitta Nurmi coh Daniel Weintraub.

Recension av Carl Henrik Carlssons Judarnas historia i Sverige. 400 s.

Artikeln tar sin utgångspunkt i två aktuella exempel på krav på historisk rättvisa efter kolonialismen: forna Mau-Mau-kämpars krav på gottgörelse för britternas övergrepp på 1950-talet och hererofolkets krav till Tyskland på gottgörelse för det folkmord som ägde rum 1904–1907. Dessa exempel aktualiserar frågan om historisk rättvisa. Vad innebär historisk rättvisa? Vilka krav på historisk rättvisa är berättigade att ställa? Hur lång tid efter övergrepp och våld finns det skäl att kräva gottgörelse? Kan kraven ärvas till efterkommande generationer? Vem bör gottgöra (...) dem som drabbats? Dessa frågor måste besvaras för att man skall kunna ta ställning till krav på gottgörelse och rättvisa. Syftet med denna artikel är att identifiera och söka besvara en rad frågor som krav på gottgörande rättvisa efter kolonialismen ställer. Avslutningsvis diskuteras kraven från Mau-Mau-kämparna som var internerade i brittiska läger och hererofolkets krav på kompensation från Tyskland.Nyckelord: Gottgörande rättvisa, kompensation, kolonialism, herero, Mau-Mau, global rättvisa, historisk rättvisaEnglish summary: The Meaning of Historical Justice after ColonialismRecently, four Kikuyus and former Kenyan Mau-Mau fighters claimed compensation for castration, torture and rape committed in the British detention camps in the 1950s. Also recently, representatives of the Herero people went to Berlin to bring home skulls that Germans brought to Berlin after the genocide at the beginning of the Twentieth Century. The detentions and abuses of Kikuyu and the genocide of the Herero people are just two examples of offenses carried out by European nations during colonialism. Do these offenses have any reverberations today? Should we simply forget about the deeds that happened such a long time ago or do they raise any legal or moral questions?The concept of justice has two dimensions, distributional and rectificatory. This article focuses on the meaning and implication of rectificatory justice for historical wrongs. The simple idea that if A is harming B, A has to correct her act, i.e. the basic idea of rectificatory justice, presupposes a line of complicated assumptions when it is applied to specific historical incidences, for example colonialism.A model provides a basis for an explication of rectificatory justice. It is then applied to a discussion of rectification after colonialism. The questions of who can rightly claim rectification and who owes rectification, if there are temporal limitations to rectification and what rectification after colonialism would imply are discussed. The article ends with an explication of the meaning of rectificatory justice, an argumentation for why rectificatory justice is commendable and an assessment of the demands of the Mau-Mau-fighters and the Herero. (shrink)

Artikkelen er en analyse av utvalgte norske dokumenter om bruk av moderne bioteknologi i matvareproduksjon. Hvordan behandles temaet risiko i dokumentene? Har risikoforståelsen endret seg, og hvilken betydning tillegges forbrukernes oppfatninger om risiko knyttet til genmodifisert mat, i forhold til ekspertenes oppfatninger? Disse spørsmålene diskuteres i lys av den historiske konteksten dokumentene er utformet innenfor. Analysen er basert på NOU-rapporter fra 1990 og 2000, om bruk av bioteknologi i matproduksjonen og tilhørende risiko. Deler av stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner, odelstingsproposisjoner og to lekfolkskonferanser (...) blir også studert for å dokumentere hvordan, når og om eventuelle endringer har funnet sted. Artikkelen viser at forbrukernes opplevde risiko med tiden synes å få endret eller redusert betydning, og at forbrukere og eksperter synes å operere på stadig mer separate arenaer. Det vises videre til en individualiseringstendens, der forventinger til forbrukerne om å ta ansvar og gjøre informerte, rasjonelle valg, tydeliggjøres. Man kan dermed si at den individualiseringstendensen man ser på mange områder i dag, også kan gjenfinnes i utviklingen av regelverk innen matvaresystemet og i beskrivelsen av forbrukeren som aktiv og velgende, også når det gjelder mulig kommende genmodifisert mat. (shrink)