Simone de Beauvoir is renown for The Second Sex (1949), a work now considered to be a feminist classic. Nevertheless, when Beauvoir wrote this book she did not explicitly endorse the women's movement, nor did she associate her analysis with the women's liberation. It took twenty-one years after the publication before she publicly declared herself a feminist, but from that point on she was a dedicated feminist. How can her development from a gender blind young philosopher to a radical feminist (...) activist be explained? In this article I argue that her less known moral philosophy might provide an answer, as it might be understood as the foundation for her later philosophical analysis and political commitments. In her existentialist ethics she assets that freedom to be the normative core value, and develops an ethical justification for why we should defend our own as well as the freedom of others. However, when this idealistic and abstract moral philosophy was applied to the concrete situation of women, she discovered a reality permeated with gendered structures that impeded women's possibilities of transcendence and to attain freedom. An examination of the philosophical link between Beauvoir's ethics, The Second Sex and her feminist analysis also reveals, Pettersen argues, what might happen when a gender blind moral philosophy is faced with a gendered reality. NORWEGIAN ABSTRACT: Hvordan kunne Simone de Beauvoir allerede i 1949 skrive Det annet kjønn uten tilknytning til en kvinnebevegelse, og uten å oppfatte seg som feminist? Svaret er trolig at hennes mindre kjente moralfilosofi danner grunnlaget for senere analyser, og også forklarer utviklingen fra kjønnsblind ung filosof til radikal feministisk aktivist. Forbindelsen mellom Beauvoirs etikk og senere femi- nistiske analyser viser dessuten hva som kan skje når idealistisk moralfilosofi møter en kjønnet virkelighet. (shrink)

In this article we wish to discuss different normative dilemmas that teachers and psychotherapists meet in their work with the student and the patient. We argue that crucial for a good practice is not the actual choice between normativity and freedom, between generalized or authorized standards and individual dialogue. Rather it is the professional’s continuous reflection on the form and quality of the interactions with the pupil and the patient, and the preservation of the balance between personal ethos and professional (...) responsibilities that best safeguard respect for the other's autonomy and self-determination. By illustrating psychotherapeutic malpractice and systematic mistreatment of children in the name of education, we wish to remind the reader that official governmental authorization of the professions pedagogy and psychology / psychotherapy is not automatically a guarantee for high professional standards or for the best possible teaching and psychotherapy. (shrink)

Sverige påstås ofta vara ett av världens mest individualistiska länder. Här anses varje individ äga en okränkbar rätt att forma sitt eget liv utan hänsyn till kollektivet. Religion, kultur, till och med familjen, äger ett värde bara så länge dessa är ett resultat av enskilda individers fria vilja. Men vad innebär egentligen en individualistisk människosyn? Hur har den uppstått, hur förhåller den sig till idéer om frihet och jämlikhet? Viktigast av allt: kan den försvaras? I "Vi är alla individualister" (...) spårar Jesper Ahlin Marceta idén om individualismen tillbaka till 1700-talets amerikanska och franska frihetsrevolutioner. Han tar sig an individualismens kritiker i den samtida svenska idédebatten och bemöter invändningar från såväl vänster som höger. Boken landar i ett moraliskt försvar av individualismen som vägledande liberal princip. (shrink)

Artikkelen er en analyse av to formaliserte etiske retningslinjer som skal gjelde i norske akademiske institusjoner. Den ene er utarbeidet for forvaltningen og den andre for forskningen. Analysen gjøres ved å sammenligne to dokumenter som inneholder etiske retningslinjer. Videre knyttes analysen til ulike «etos» som skiller forvaltningen og forskningen. Artikkelen går særlig inn på normene lydighet og frihet, som framstår som mest motsetningsfylte når de «møtes» i akademia. Det drøftes hvordan dette påvirker legitimiteten til akademia.Nøkkelord: akademia, byråkrati, etos, forskningsetikk, (...) forvaltningsetikkEnglish summary: Ethics on a collision course – when bureaucratic ethics and research ethics meetThe article is an analysis of two formal ethical guidelines for Norwegian academic institutions. One is prepared for the governmental bureaucracy and the other is research ethics. The analysis is done by comparing two documents containing the code of conduct for each field. Further analysis is related to the differing «ethos» that separates the bureaucracy from the research. The article dwells on the norms of obedience and freedom that emerge as the most contradictory. The closing discussion is on how this affects the legitimacy of academia. (shrink)

‘Freedom’, ‘liberty’ and ‘autonomy’ are controversial, contested words, often used interchangeably, yet laden with radically different connotations. In this lecture, I shall use them as labels to distinguish three different concepts. Most European languages have only one word to translate both ‘freedom’ and ‘liberty’, e.g., ‘libertà’ (Italian), ‘liberté’ (French), ‘libertad’ (Spanish), ‘Freiheit’ (German), ‘frihet’ (Swedish), and ‘vrijheid’ (Dutch). Moreover, many English and American writers use ‘freedom’ and ‘liberty’ as if they were synonyms.1 Looking at the etymological references (which can (...) be found in most good dictionaries) for these words, we find, however, that ‘freedom’ and ‘liberty’ point to different contexts of life and action. Understanding the differences between those contexts is the key to eliminating the terminological confusion often encountered in discussions of freedom and liberty. My interest in this is that of a philosopher of law. However, the distinctions made in this lecture are relevant also for other disciplines concerned with cognition of the human world, most notably economics. (shrink)

Mind-body problemet analyseras i ett reduktionistiskt perspektiv. Genom att kombinera emergensbegreppet med algoritmisk informationsteori visas i ett tankeexperiment att ett starkt epistemiskt emergent system kan konstrueras utifrån en relativt enkel, ickelinjär process. En jämförelse med hjärnans avsevärt mer komplexa neurala nätverk visar att även medvetandet kan karakteriseras som starkt epistemiskt emergent. Därmed är reduktionistisk förståelse av medvetandet inte möjlig; mind-body problemet har alltså inte en reduktionistisk lösning. Medvetandets ontologiskt emergenta karaktär kan därefter konstateras utifrån en kombinatorisk analys; det är därmed (...) principiellt oreducerbart till lägre-nivå-fenomen. I perspektivet av en modifierad definition av fri vilja diskuteras den fysiska växelverkan som äger rum i hjärnans neurala system. Trots att enskilda neurala lägre-nivå-processer är deterministiska, kan globala processer visas vara icke- deterministiska i ontologisk mening. Vi argumenterar för att detta leder till viljans frihet. (shrink)

Marc-Wogau, K. Mina filosofiska fördomar.--Gustafsson, L. Om klassifikation.--Kanger, S. Några synpunkter på begreppet inflytande.--Torstendahl, R. Minikrav, optimumnormer och paradigm i historisk vetenskap.--Lagerberg, D. Punktkommentarer till dialektiken.--Nordenfeldt, L. Om olika former av interaktion.--Puterman, Z. An indeterminist interpretation of Marx's historical determinism.--Carls, R. Kunskap och frihet.--Andersson, J. S. Some notions of pragmatic implication.--Tönisson, I. A preliminary study of interpreting K[subscript x]ø¹.--Bergström, L. Vilken handlingsutilitarism är den riktiga?--Alfredsson, T. Kärlekskoefficienter.--Segerberg, K. The assignment problem as a problem of social choice.--Åqvist, L. En tidslogisk (...) variant av Morgenstjärneparadoxen. (shrink)

Respublica literaria, eller de lärdes republik, är ett begrepp som framför allt förknippas med de nya former för vetenskaplig kommunikation och lärda nätverk som introducerades vid slutet av 1600-talet och som sedan kom att spela en betydelsefull roll i 1700-talets intellektuella värld. Denna tänkta gemenskap av lärda är central för vår förståelse av den tidigmoderna epokens idé-, kultur- och vetenskapshistoria. Lärdomsrepubliken var ett ideal för de lärdas verksamhet, ett slags kunskapsproducerandets utopi, där den ideala kommunikationen präglades av jämlikhet, rationalitet och (...) filosofisk frihet, ofta i tydlig och uttalad kontrast mot en mer krass verklighet där de lärdas gemenskap tvärtom byggdes på en grundval av politiska, ideologiska, ekonomiska och religiösa intressen. I Lärda samtal behandlas vitt skilda aspekter av begreppet respublica literaria, dess kommunikation och dess materialitet: det handlar om den lärda republikens statsskick, de lärdas institutioner och praktiker, seder och bruk, uppfostran genom samtal, kvinnors och barns plats i republiken, och mycket mer. Boken är en festskrift till Erland Sellberg, professor i idéhistoria vid Stockholms universitet. (shrink)

Artikkelen vurderer hvorvidt ID-kravet, som begrenser asylsøkeres anledning til å søke arbeid, er etisk velbegrunnet innenfor rammene av en liberal rettskultur. Videre anlegges et konsekvensetisk perspektiv fordi ID-kravet er konsekvensetisk begrunnet, og det kan da foretas en immanent kritikk. Det vises at ID-kravet innebærer en begrensning av asylsøkeres negative og positive frihet, og at forsvarere av ID-kravet dermed må bevise at kravet har så gode konsekvenser at det legitimerer en slik begrensning av asylsøkeres frihet. Både generelle overveielser av (...) ID-kravets fordeler og ulemper og konkrete data tilsier at bevisbyrden ikke er oppfylt. Følgelig må det enten frembringes empiri som tilsier at ID-kravet likevel har bedre konsekvenser, eller det bør gis en annen type begrunnelse enn den konsekvensetiske for ID-kravet, eller ID-kravet bør avskaffes.Nøkkelord: asylsøkere, arbeid, liberalt demokrati, konsekvensialismeEnglish summary: Undocumented migrants' right to apply for work. A consequentialist assessmentThe article evaluates whether the Norwegian ID-demand, which limits asylum seekers' opportunity for work, is ethically well founded within the limits of a liberal, legal culture. The argument operates within a consequentialist normative theory because the ID-demand is justified in terms of its consequences, and an immanent critique of the demand can therefore be carried out. It is argued that the ID-demand imposes restrictions on the negative and positive liberty of asylum seekers, and defenders of the ID-demand will then have a burden of proof to show that the demand has such good consequences that it will legitimise these restrictions. Both general considerations and specific data clearly indicate that this burden of proof is not satisfied. Hence, one must either provide new data that indicate that the ID-demand after all has better consequences, defend the ID-demand in terms of something other than its consequences or reject the ID-demand. (shrink)

Katrin Flikschuh offers an accessible introduction to divergent conceptions of freedom in contemporary liberal political philosophy.