Interactions and conversations with children, caretakers and other pedagogues take central stage in early childhood education. In this article, we investigate how future teachers in early childhood education reflect on dialogues and their own participation in practical conversation training from Philosophy for Children. We discuss these in the light of the triad address-responsiveness-responsibility, which has been considered central to genuine dialogues in dialogical ethics. In our study, the students´ express discomfort at the need to discuss matters in a manner that (...) is new to them, but also think that this form of conversation helps them to listen more actively to others. This insight about the difficulty of listening, and the possibility of developing into better listeners, is of significance in the formation of their professional identity and practice. (shrink)

Filosofi med børn har siden 80’erne været kendt i Danmark som en stærkt dialogisk undervisningsform med fokus på elevernes evne til at reflektere sammen og argumentere selvstændigt. Feltets idealer kan dog være vanskelige at leve op til i praksis. Denne caseanalyse undersøger en rapport, hvor de dialogiske idealer for Filosofi med børn beskrives sammen med praksiseksempler, og analysen viser, at den faktiske undervisning ikke lever op til idealerne. Casen illustrerer dermed nogle af udfordringerne ved at bryde med en (...) klassisk lærercentreret undervisningsform, samt nødvendigheden af didaktiske værktøjer og strategier for at lykkes med den dialogiske tilgang i Filosofi med børn. (shrink)

Aristotle is one of the very greatest thinkers in the Western tradition, but also one of the most difficult. The contributors to this volume do not attempt to disguise the nature of that difficulty, but at the same time they offer a clear exposition of the central philosophical concerns in his work. Approaches and methods vary and the volume editor has not imposed any single interpretation, but has rather allowed legitimate differences of interpretation to stand. An introductory chapter provides an (...) account of Aristotle's life, and then guides the reader through the complex subject of what Aristotle actually wrote as a basis for characterising his philosophical development. Subsequent chapters cover Aristotle's writings on logic, metaphysics, science, psychology, ethics, politics, rhetoric, and poetics. It is a basic assumption of the Companion that its readers will not know Greek. (shrink)

This volume, which gathers together nine interdisciplinary papers delivered at a series of seminars on philosophy and Roman society in the University of Oxford, explores the role of Platonism and Aristotelianism in Roman intellectual, cultural, and political life from the second century BC to the third century AD.

Søren Kierkegaards komplekse livssyn, værker og filosofi udfoldes og præsenteres som noget, der stadig er relevant for det moderne menneskes selvopfattelse. Indsigtsfuld bog, som både kan læses af nye og erfarne læsere af Søren Kierkegaards forfatterskab.

Den här boken är en övningsbok i logik och en kort introduktion till politisk filosofi och rättsfilosofi. Tonvikten ligger på den politiska filosofin. Boken innehåller tio kapitel. Det första kapitlet är en allmän inledning till politisk filosofi och rättsfilosofi. Kapitel 2 handlar om konservatism. Kapitel 3 handlar om liberalism. Kapitel 4 handlar om socialism. Kapitel 5 handlar om anarkism. Kapitel 6 handlar om kommunism. Kapitel 7 handlar om ekologism. Kapitel 8 innehåller blandade övningar i politisk filosofi och (...) rättsfilosofi. De flesta argument i detta kapitel kan analyseras med hjälp av satslogik. Kapitel 9 innehåller blandade övningar i politisk filosofi och rättsfilosofi. För att analysera argumenten i detta kapitel krävs i regel predikatlogik. Även Kapitel 10 innehåller blandade övningar i politisk filosofi och rättsfilosofi. För att analysera argumenten i detta kapitel krävs i regel modallogik eller deontisk logik. Den här boken innehåller en stor mängd argument. Genom att studera dessa kan läsaren öva upp sin förmåga att analysera och värdera olika filosofiska härledningar, samt att tänka och resonera logiskt. Boken kan användas i undervisning i filosofi och logik på en grundläggande nivå eller för självstudier. Läsningen kompletteras lämpligen med en eller flera introduktionsböcker till logik, som behandlar olika fundamentala logiska fakta och metoder. OBS: De flesta argument i denna bok har tidigare publicerats i boken Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi och många lösningar har tidigare publicerats i boken Facit till Några Argument i ”Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi”, även om den också innehåller ett antal argument som är nya. -/- Produkt information Publicerad: April 15, 2021 Språk: Svenska Format: Paperback Antal sidor: 216 sidor. (shrink)

Facit till några Argument i "Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi" innehåller, som titeln skvallrar om, ett facit till några övningar i boken Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi. Flera olika bevismetoder illustreras: sanningstabeller, naturlig deduktion och semantiska tablåer. Boken innehåller mer än 50 sanningstabeller, mer än 70 naturliga deduktioner och ca 100 semantiska tablåer. Den innehåller fullständiga lösningar till ca 240 argument och en stor mängd skisser till lösningar. I vissa fall indikerar svaret bara om (...) argumentet är giltigt eller ogiltigt. I vissa fall ingår bara en symbolisering av en viss paragraf. Det är upp till läsaren att själv försöka bedöma om dessa argument är bra eller inte. Boken innehåller exempel på satslogiska, predikatlogiska, modallogiska och deontiska härledningar. Alla argument från Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi som analyseras eller värderas i denna bok förekommer också i detta facit i sin helhet. Det är därför möjligt att ha utbyte av denna bok även om läsaren inte har tillgång till Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi. Men eftersom Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi innehåller många argument som inte tas upp i detta facit är det lämpligt att först arbeta med övningarna i Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi och därefter jämföra de egna analyserna med lösningarna i detta facit. -/- Produkt information Publicerad: Januari 18, 2021 Språk: Svenska Format: Paperback Antal sidor: 580 sidor. (shrink)

Filosofi og pædagogik er gamle fæller, og der er et overlap mellem filosofiens historie og pædagogikkens historiske litteratur. Store tænkere som Platon, Aristoteles, Augustin, Descartes, Locke, Rousseau, Kant, Hegel, Schleiermacher, Herbart og Dewey hører hjemme begge steder. I den pædagogiske filosofi kan almene teoretiske og praktisk filosofiske spørgsmål udforskes systematisk og historisk. Gennem diskussioner af sådanne spørgsmål kan man forholde sig mere nysgerrigt, bevidst, begrundet og kritisk til pædagogisk praksis såvel som til pædagogisk teori, empiri og undervisningsteknologi. -/- (...) Fællesskabet er ikke uproblematisk. Pædagogik er ikke filosofi, og pædagogisk filosofi ikke kun pædagogik. Både didaktik og almen pædagogik kan komme i konflikt med pædagogisk filosofi. Hvordan kan almene pædagogiske spørgsmål overhovedet belyses filosofisk, og hvad betyder de for filosofien selv? En pædagogisk filosofisk tilgang forandrer kanon i både pædagogik og filosofi. Udvalget af nøgletekster ændres. Emner, der er værd at diskutere, forskydes. Nye forskningsspørgsmål og prioriteringer viser sig. Et pædagogisk perspektiv på filosofiens udvikling vil fremhæve dens bidrag til at forstå ’den pædagogiske problem- og fænomenverden’, ligesom et filosofisk perspektiv på pædagogikken vil flytte – eller rettere udvide – fokus med hensyn til dens idéhistorie såvel som dens aktuelle teoretiske praksis. Som i al anden filosofi kan man i den pædagogiske filosofi diskutere teoretiske og praktiske, såvel som poetiske og æstetiske spørgsmål; men det er typisk med en særlig vinkel, nemlig den pædagogiske. Man kan således diskutere erkendelse, viden og sandhed, ligeså vel som man kan undersøge ret, retfærdighed og skønhed. Ofte vil det være med en særlig tvist. Den pædagogiske filosofi kan vise sig som særegen både ved sin særlige position og ved at relatere sig til det pædagogiske som genstandsfelt. Hvad denne position og dette genstandsfelt egentlig er, er der dog ingen enighed om. Det kan ikke engang siges at være udelukkende pædagogisk defineret, og derfor må den pædagogiske filosofi forholde sig åbent til begge dele. Studier i pædagogisk filosofi indbyder til denne drøftelse. (shrink)

John Rawls' bog En teori om retfærdighed er blandt de absolut vigtigste værker i det 20. århundredes politiske filosofi. Det udkom første gang i 1971 og markerede et brud med en udbredt skepsis over for normative politiske teorier, det vil sige teorier, om hvorledes samfundet bør være indrettet. Med en sofistikeret version af klassisk kontraktteori argumenterer Rawls for en socialliberal vision om retfærdighed, hvor enhver sikres en frihed, der er forenelig med alles tilsvarende frihed, hvor de økonomisk dårligst stillede (...) skal stilles bedst muligt. I nærværende antologi diskuterer en række forskere vigtige temaer i såvel det nævnte hovedværk, som hans øvrige forfatterskab. Bidragene introducerer derved ikke blot til Rawls' politiske filosofi, men også til diskussioner, der står helt centralt i nyere politisk teori såsom vores forhold til fremtidige generationer, civil ulydighed og global retfærdighed. (shrink)

Moderne teknologi gir fantastiske muligheter for menneskelig formering. Mange som tidligere ikke kunne få barn, eller som fikk syke barn, kan nå hjelpes. Samtidig reiser mulighetene en rekke vanskelige moralske spørsmål, som ikke har enkle svar – ofte fordi de bunner i grunnleggende etiske motsetninger. Denne artikkelen gir en kort oversikt over de mulighetene som tre typer teknologier gir: assisterende, seleksjonsfremmende og egenskapsendrende teknologier. Deretter peker den på noen av de viktige moralske spørsmålene som disse teknologiene reiser i (...) betydningen «Hvordan bør teknologiene brukes»? Så stilles spørsmålet: Hvordan skal vi begrunne bruken? Dette spørsmålet peker på en rekke grunnleggende etiske utfordringer. Det er disse utfordringene som gjør at de moralske spørsmålene sjelden finner solide og stabile svar, men til stadighet blusser opp i til dels heftige offentlige debatter. I tillegg løfter artikkelen frem flere moralske spørsmål som er glemt eller gjemt. Spørsmålene som vi ikke stiller kan ofte fortelle oss like mye om oss selv og våre verdier, som de spørsmålene som drøftes eksplisitt. De moralske spørsmålene – samt de underliggende etiske utfordringene og de glemte spørsmålene – kan forklare hvorfor debattene ofte står på stedet hvil, og hva vi må jobbe med for å komme videre i drøftingene av moderne reproduksjonsteknologi. Vi synes å være teknologiske helter som er fremragende på teknikk, men elendige på etikk. Målet er å forhindre at vi blir tragiske helter som går til grunne på våre beste egenskaper. Nøkkelord: reproduksjonsteknologi, assistert reproduksjon, invitro-fertilisering, fosterdiagnostikk, genredigering, sortering, abortEnglish summary: Ethical challenges with newer reproductive technology Modern technologies provide fascinating opportunities for human reproduction. Many persons previously infertile, or who risked having diseased children, can now have healthy children. At the same time, these technological opportunities also raise a wide range of moral questions, which rarely have easy answers. One reason for this is that they are based on profound ethical challenges. This article sets out to give a short overview of three types of technologies: assisting, selective, and characteristic-changing technologies. It goes on to highlight some of the important moral questions raised by these technologies. The third part addresses the basic ethical challenges lurking behind the moral questions and debates. The fourth part addresses some forgotten or hidden questions, arguing that these are telling and important. The article ends with arguing that many of the basic ethical challenges and the unaddressed questions can explain why debates on reproductive technologies are so heated and static. We appear to have become technological giants, but ethical infants. Accordingly, we should try to avoid becoming tragic heroes succumbing to our very best abilities. (shrink)

Logiska Övningar är en övningsbok i logik och en introduktionsbok i teoretisk filosofi. Den är indelad i sju kapitel. Varje kapitel, förutom det första, behandlar en eller flera klassiska grenar av den teoretiska filosofin. Det första kapitlet är en allmän inledning till boken och till filosofi som ämne. Övriga kapitel behandlar följande områden. Logik & Argumentationsteori (kapitel 2). Hur bör vi tänka och argumentera? Kunskapsteori (kapitel 3). Vad är kunskap och hur får vi kunskap om verkligheten? Metafysik (kapitel (...) 4). Hur är verkligheten ytterst beskaffad? Vad existerar? Vetenskapsfilosofi (kapitel 5). Vad är vetenskap? Hur får vi vetenskaplig kunskap? Språkfilosofi (kapitel 6). Vad är ett språk? Hur förhåller sig språket till vårt tänkande och till verkligheten? Medvetandefilosofi (kapitel 7). Vad är en människa? Hur förhåller sig kropp och själ till varandra? Logiska Övningar innehåller mer än 5000 tankekedjor eller argument. Genom att studera dessa kan läsaren öva upp sin förmåga att analysera och värdera olika filosofiska härledningar, samt att tänka och resonera logiskt. Boken kan användas i undervisning i filosofi och logik på en grundläggande nivå eller för självstudier. Läsningen kompletteras lämpligen med en eller flera introduktionsböcker till logik, som behandlar olika fundamentala logiska fakta och metoder. -/- Produkt information Publicerad: September 14, 2019 Språk: Svenska Format: Paperback Antal sidor: 708 sidor. (shrink)

Udgivet i forbindelse med Mogens Pahuus's fratrædelse som professor ved Aalborg Universitet.

I denne teksten blir følgende spørsmål tatt opp til drøfting: Er det å ta medisinsk teknologi i bruk for å selektere et døvt barn mer etisk problematisk enn det motsatte; å bruke teknologien for å sikre seg et hørende barn? På bakgrunn av fire premisser konkluderer jeg med at både seleksjon for døvhet og for hørsel er tilnærmet like etisk problematisk. De fire premissene er 1) at seleksjonskriteriet sykdom eller skade bør erstattes av autentisitetsbetraktninger, 2) at døve og (...) hørende har samme potensial for autentisk livsutfoldelse, selv om det ikke kan avvises at døvhet kjennetegnes ved manglende hørsel, 3) at seleksjon innebærer fravalg av liv som har autentisk potensialitet enten som døv eller hørende, og 4) at dette fravalget involverer en etisk kostnad. Konklusjonen har enkelte andre implikasjoner og en restproblematikk som belyses avslutningsvis. (shrink)

Ny bioteknologi gir nye muligheter som har vist seg å være moralsk utfordrende. Det gjelder særlig innenfor menneskelig reproduksjon, der denne teknologien er spesielt potent. Med virkeliggjøringen av antikkens drøm om å kunne påvirke fremtidige barns egenskaper følger en rekke vanskelige valg. I analysen av og debatten om slike valg har man forsøkt å skille mellom tilvalg og fravalg med hensyn på bestemte egenskaper. Ett konkret eksempel er hvorvidt personer med Klinefelter syndrom skal tilbys assistert befruktning, og det illustrerer at (...) slike skiller kanskje ikke er så dekkende eller viktige for den etiske debatten som man kan få inntrykk av. Andre grunnleggende problemstillinger synes vel så påtrengende. Det betyr ikke at vi må forkaste seleksjonsmodellen. Eksemplet med Klinefelter syndrom stimulerer derimot til å revidere og utvikle den, og det gir føringer for hvordan modellen kan nyanseres og anvendes ut over skillet mellom tilvalg og fravalg. Denne revisjonen kan redusere seleksjonsproblematikkens polemiske kraft, men kanskje også øke dens anvendelse for etikk i praksis. (shrink)

Hva er egentlig håp? Hva gjør vi egentlig når vi håper på noe? Den internasjonalt anerkjente filosofen Lars Fr. H. Svendsen vender denne gangen blikket mot håpet - og det er ikke helt uten grunn. Vi trenger det kanskje mer enn noensinne. Den ukrainske befolkningens reaksjon på russernes invasjon i februar 2022 vekket til live en gammel idé hos Lars Fr. H. Svendsen om å skrive en håpets filosofi. I mangfoldet av følelser i den ukrainske befolkningen, som raseri, fortvilelse (...) og sorg, så var det håpet som sto fremst - håpet om at de ville kunne stå imot angrepet fra den russiske overmakten og bevare friheten. I Håpets filosofi tar Svendsen oss med på en reise i filosofihistorien og viser hva de mest sentrale tenkerne har skrevet om håp. Som alltid med skarpe analyser, innsikt og snert fra en av våre beste formidlere av filosofi. (shrink)

Asylbarns status og rettigheter i Norge er i kritisk søkelys. En særlig utsatt gruppe er barn av papirløse foreldre som fødes på norske sykehus. Med bakgrunn i Kirkens Bymisjons arbeid med denne gruppen, argumenterer jeg i denne artikkelen for at slike eksempler viser at norsk offentlig politikk overfor disse barna tenderer mot å gradere og dermed underminere deres grunnleggende menneskeverd, slik dette blant annet kommer til uttrykk i barnekonvensjonens krav om hensynet til barnets beste. Ved hjelp av Judith Butlers (...) tenkning om sårbarhet og «framing» samt Giorgio Agambens tenkning om «nakent liv» og unntakstilstanden, analyserer jeg hvordan denne graderingen av asylbarnas menneskeverd skjer. Til slutt viser jeg kort hvordan Helsesenteret uttrykker motstand mot disse mekanismene som bidrar til å underminere asylbarnas og de papirløses menneskeverd.Nøkkelord: menneskeverd, asylbarn, papirløse i Norge, Kirkens Bymisjon, helsesenter, etikk, flyktninger, Judith Butler, Giorgio Agamben, diakonalt arbeidEnglish summary: Children of asylum seekers and human dignity: Ethical reflections based on the experiences of the Health Care Centre for Undocumented MigrantsThe human rights and dignity of children of asylum seekers and undocumented migrants is much debated in Norway. A group that is particularly at risk is children born in Norwegian hospitals whose parents do not possess a legal residence permit. On the basis of the diaconal work of the Church City Mission in Oslo that aims at providing care and defending the rights of these groups through the Health Care Centre for Undocumented Migrants, the purpose of this article is to argue that the inherent human dignity of these children is being undermined in contemporary Norwegian politics. By relating to Judith Butler's thoughts on vulnerability and «framing» and Giorgio Agamben's theory of the «bare life» and the state of exception, the article aims at showing mechanisms that contribute to the undermining of the human dignity and rights of this group. The last part shows how the work of the health care center with its ethical and theological basis can be seen as offering resistance to these mechanisms and tendencies. (shrink)

English summary: Provocative Public Philosophy In 2017, I argued that people with Down syndrome cannot live full lives. This sparked a heated debated in the Norwegian public sphere. This gave rise to a debate over what academics should and should not say in public. A certain form of public philosophy, what I will call provocative public philosophy, was criticized for being harmful, imperialistic, for eroding trust in philosophers, and for creating too much noise. In this article I will, in light (...) of the Down syndrome debate, defend provocative public philosophy against these allegations. -/- Norsk sammendrag: En uttalelse om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv, satte i gang en stor og opphetet debatt i den norske offentligheten i 2017. Denne ga opphav til en mer overordnet debatt om hva akademikere bør og ikke bør si i offentligheten. En viss form for offentlig filosofi, det jeg vil kalle provokativ offentlig filosofi, er blitt utpekt som synder. I denne artikkelen vil jeg, med utgangspunkt i debatten om fullverdige liv, forsvare provokativ offentlig filosofi mot både epistemiske og etiske innvendinger. (shrink)

Aurora, eller Morgenrøde er en enestående tekst fra højmiddelalderen, der knytter tanker og billeder fra Bibelen sammen med naturfilosofiske forestillinger om naturens ånd. Denne sammenstillingvar ny og udfordrende for datidens tænkemåde. Derfor blev teksten forbudt, gemt af vejen og først genfundet og udgivet i moderne tid. Det forhold, at Aurora, eller Morgenrøde skulle være skrevet af den berømte middelalderfilosof, Thomas Aquinas, som dennes sidstevidnesbyrd kort før han døde i 1274, er blevet afvist, ikke mindst af kirken. Ny forskning åbner imidlertid (...) spørgsmålet igen. I bogen her fortæller Aksel Haaning i tolv indledende kapitler den utrolige historie om glemte erfaringer af naturens liv fra europæisk filosofi og spiritualitet, herunder de ofte oversete bidrag fra arabisk kultur. De enkelte kapitler kan læses hver for sig, men udgør et samletbud på, hvordan fortid og nutid griber ind i hinanden. Når Haaning fortæller, står glemte tekster og tanker lyslevende for den moderne læser. Ifølge forfatteren, der har nærlæst de ældste kilder og håndskrifter, afspejler Aurora-teksten også et eksistentielt drama, der udspiller sig i vores eget forhold til natur"-- Back cover. (shrink)

Om en pilgrimsvandring med fire utilpassede unge med anden etnisk baggrund hvor filosofien udgjorde rummet for samvær, udvikling og integration. Et integrationsprojekt der også er dokumenteret i tv-udsendelsen "Bossen og bøllerne".

I Alderdommen (1970) fremsetter Simone de Beauvoir en filosofisk analyse av alderdom og eldre menneskers situa- sjon, og hevder at behandlingen de får er «skandaløs»; samfunnet «returnerer dem som en vare det ikke lenger er bruk for». Hun tilkjennegir et like stort engasjement mot den urett som eldre utsettes for som hun gjør i Det annet kjønn (1949) når det gjelder undertrykkelsen av kvinner. Likevel påstår Beauvoir at alderdommen først og fremst er et problem for mannen, og det har blitt (...) hevdet at Alderdommen er et verk om aldersdiskriminering hvor mannens aldringsprosess gjøres til norm – ikke et feministisk verk på linje med Det annet kjønn. I denne artikkelen argumen- terer Tove Pettersen for at det nettopp er den feministiske filosofien Beauvoir utvikler i Det annet kjønn som ligger til grunn for hennes undersøkelser av undertrykkelse og diskriminering av eldre. I tillegg demonstrerer Beauvoirs omfattende analyse av alderdommen at hverken alder eller kjønn kan studeres uavhengig av hverandre. Alder og kjønn virker sammen, og må ses i lys av den situasjon disse fenomenene fremtrer i hvor også klasse er av stor betydning. Alderdommen kan derfor leses som et verk hvor Beauvoir viser hvordan ulike former for undertrykkelse virker sammen og bidrar til marginalisering og diskriminering av eldre. Nøkkelord: Simone de Beauvoir, Alderdommen, Det annet kjønn, feministisk filosofi, Den andre, aldersdiskriminering, alderisme******* -/- In The Coming of Age (1970), Simone de Beauvoir presents a philosophical analysis of old age and the elderly’s situa- tion, and claims that the treatment they receive is “scandalous”; society ‘returns them as a commodity that is no longer needed.’ She exhibits the same level of commitment regarding the injustice to which the elderly are exposed as she does in The Second Sex (1949) when it comes to the oppression of women. Nevertheless, Beauvoir claims that old age first and foremost is a problem for men, and it has been argued that The Coming of Age is a work on age discrim- ination where the male aging process is made the norm – not a feminist work on par with The Second Sex. In thisarticle, Tove Pettersen argues that it is precisely the feminist philosophy that Beauvoir develops in The Second Sex that enables her to analyze the oppression and discrimination of the elderly. Additionally, Beauvoir's comprehensive analysis of old age demonstrates that neither age nor gender can be studied independently. Age and gender intersect, and must be be seen in light of the situation in which class is of great importance. Thus, The Coming of Age can be read as a work in which Beauvoir shows how different forms of oppression work together and contribute to the mar- ginalization and discrimination of the elderly. Keywords: Simone de Beauvoir, The Coming of Age, The Second Sex, Feminist Philosophy, The Other, Age Discrimination, Ageism. (shrink)

Carl Henrik Koch har i denne bog samlet en række af sine artikler om fremtrædende danske filosoffer. Med start ved Holberg i 1700-tallet arbejder Koch sig op gennem den danske filosofihistorie og strejfer blandt andre Eilchov, Sibbern, A.P. Adler, Brøchner og naturligvis mastodonterne Søren Kierkegaard og Georg Brandes. Bogen giver en hurtig, men spændende indførsel i en vigtig del af den danske kulturhistorie, som gennem de sidste 250 år har haft stor indflydelse både herhjemme og i udlandet.

Interviewet er lavet i juli 2021. Dets formål er at belyse emner, der er centrale i Celikates’ tænkning, f.eks. den voksende højrefløjspopulisme, migration, voldelige versus ikke-voldelige protester, civil ulydighed og den kritiske filosofis rolle i dag. -/- When Celikates and I sat down digitally in July 2021, the interview’s primary purpose was to examine topics central to Celikates’ thinking, such as the rise of right-wing populism, migration, violent versus non-violent protest, civil disobedience, and the role of critical philosophy today.

The paper focuses on Rousseau’s understanding of passionate life and especially his interpretation of erotic desire in Émile . The main argument presented is that Rousseau by his studies of erotic desire gives us at present day the possibility of radicalizing our understanding of human being in pedagogy. Firstly, by allowing us to rethink passions as important phenomena in human life and secondly, by understanding pedagogical practice as an arena which is part of forming passions, including erotic desire.

_Filosofi og etikk har fått en stadig større plass i det offentlige rom i Norge. 2017 ble et år der filosofer sørget for overskrifter i en rekke norske medier. En av sakene som fikk størst oppmerksomhet, var debatten om sorteringssamfunnet og Aksel Braanen Sterris påstand om at personer med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Utsagnet skapte en voldsom debatt og kraftige reaksjoner. Temaet for debatten er interessant i seg selv, men den reiser også spørsmål om hvordan slike debatter (...) endrer filosofiens anseelse og rolle i det offentlige ordskiftet i Norge. I denne artikkelen stiller vi derfor spørsmålet: På hvilken måte har debatten om sorteringssamfunnet i 2017 påvirket forholdet mellom filosofi og samfunn? Som perspektiv for analysen anvender vi tradisjonelle kvalitetskriterier innen filosofi, slik som konsistens, klare premisser og evnen til å klargjøre begreper, fremstille motargumenter og begrunne grenser. Vi finner at debatten om sorteringssamfunnet utvilsomt har gitt filosofien mer oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet, og at filosofisk argumentasjon kan bidra til å løfte frem skjulte problemstillinger og sette ord på uuttalte intuisjoner, samt å stimulere til bedre argumentasjon. Dette bør hilses velkommen. Samtidig finner vi at filosofiens tilpasning til mediediskursen fører til at akademiske forbehold tradisjonelle kvalitetskrav og nyansering forsvinner. Dersom skjulte premisser, manglende konsistens, begrepslige og vurderingsmessige uklarheter, samt ignorering av empiriske premisser, motargumenter og viktige implikasjoner blir utbredt, vil resultatet kunne bli en fattigere offentlig debatt, et dårligere samfunn og et svekket omdømme for filosofien. Løsningen må være at vi som fagpersoner er villige til å gjøre klart og grundig rede for våre påstander, perspektiver, premisser, argumenter og konklusjoner, og at vi bør revidere eller trekke dem tilbake dersom vi ikke makter å gjøre dette. Ellers står vi i fare for å gjøre filosofien til en form for «villedningskunst» – en ny form for sofisme – og et lett bytte for platonsk fordømmelse._ __Nøkkelord:_ Filosofisk argumentasjon, offentlig debatt, sorteringssamfunnet, Downs syndrom, konsekvensetikk_ _English summary:_ The role of philosophy in public debate - A content analysis of the debate on the "sorting society" in Norway in 2017 Philosophy and ethics has recently gained increased attention in Norway. During 2017 philosophers hit the headlines in Norwegian media. One of the issues that gained most attention was the debate on “the differentiation/sorting society”. The debate was sparked by Aksel Braanen Sterri’s statement that persons with Downs’s syndrome cannot live full lives related to the issue of introducing non-invasive prenatal screening. While the debate is interesting in terms of its content, we will in this article focus on in what way the debate in 2017 has affected the relationship between philosophy and society, in particular the role and reputation of philosophy in public debates. To analyse the debate we apply traditional quality criteria within philosophy such as consistency, clear premises and the ability to clarify concepts, present counter-arguments and limitations. We find that the debate about “the sorting society” undoubtedly has given philosophy more public attention, and that philosophers can help raise covert or forgotten issues and explicate unspoken intuitions, as well as stimulate improved argumentation. This should be welcomed. At the same time, we find that philosophy's adaptation to the media discourse eliminates academic reservations and nuances. If hidden assumptions, lack of consistency, conceptual and evaluative uncertainties, as well as ignorance of empirical premises, counter-arguments, and important implications become widespread, the result could be a poorer public debate, an impoverished society, and a weakened reputation for philosophy. One solution is that we as professionals are willing to make our claims, perspectives, arguments, and conclusions clear and comprehensible, and that we are willing to revise or withdraw them if we are not able to do so. Otherwise, philosophy may become a form of "art of deception" - a new form of sophism - and an easy target for Platonic criticism. _Keywords:_ Philosophical argumentation, public debate, discrimination, Down's syndrome, consequentialism. (shrink)

Den här boken är en övningsbok i logik och en kort introduktion till normativ etik. Den innehåller nio kapitel. Det första kapitlet är en allmän inledning till normativ etik. Det innehåller information om vad normativ etik är och hur den normativa etiken förhåller sig till metaetik, praktisk (eller tillämpad) etik och deskriptiv moralfilosofi. Kapitel 2 handlar om dygdetik. Kapitel 3 handlar om naturlagsetik. Kapitel 4 handlar om kontraktualism (kontraktsetik) och rättighetsetik. Kapitel 5 handlar om kantianism, sinnelagsetik och pliktetik. Kapitel 6 (...) handlar om konsekvensetik. Kapitel 7 handlar om prima-facie-etik, omsorgsetik och situationsetik. Kapitel 8 handlar om fenomenologisk etik och existentialistisk etik. Kapitel 9 innehåller kort information om diverse andra normativa teorier och blandade övningar. Den här boken innehåller en stor mängd argument. Genom att studera dessa kan läsaren öva upp sin förmåga att analysera och värdera olika filosofiska härledningar, samt att tänka och resonera logiskt. Boken kan användas i undervisning i filosofi och logik på en grundläggande nivå eller för självstudier. Läsningen kompletteras lämpligen med en eller flera introduktionsböcker till logik, som behandlar olika fundamentala logiska fakta och metoder. OBS: De flesta argument i denna bok har tidigare publicerats i boken Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi och många lösningar har tidigare publicerats i boken Facit till Några Argument i ”Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi”, även om den också innehåller många argument som är nya. -/- Produkt information Publicerad: April 15, 2021 Språk: Svenska Format: Paperback Antal sidor: 418 sidor. (shrink)

Den här boken är en övningsbok i logik och en kort introduktion till metaetik. Den innehåller nio kapitel. Det första kapitlet är en allmän inledning till moralfilosofin. Det innehåller information om vad metaetik är och om hur metaetiken förhåller sig till den normativa etiken, till praktisk (eller tillämpad) etik och till deskriptiv moralfilosofi. Kapitel 2 handlar om språkfilosofiska frågor. Kapitel 3 handlar om medvetandefilosofiska frågor. Kapitel 4 behandlar kunskapsteoretiska frågor. Kapitel 5 handlar om metafysiska frågor. Kapitel 6 handlar om logiska (...) frågor. Kapitel 7 handlar om övriga metaetiska frågor, om relativism, objektivism och subjektivism. Kapitel 8 innehåller blandade övningar i predikatlogik. Kapitel 9 innehåller blandade övningar i modallogik och deontisk logik. Den här boken innehåller en stor mängd argument. Genom att studera dessa kan läsaren öva upp sin förmåga att analysera och värdera olika filosofiska härledningar, samt att tänka och resonera logiskt. Boken kan användas i undervisning i filosofi och logik på en grundläggande nivå eller för självstudier. Läsningen kompletteras lämpligen med en eller flera introduktionsböcker till logik, som behandlar olika fundamentala logiska fakta och metoder. OBS: De flesta argument i denna bok har tidigare publicerats i boken Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi eller i boken Logiska Övningar: En Introduktion till Teoretisk Filosofi och många lösningar har tidigare publicerats i boken Facit till Några Argument i ”Logiska Övningar: En Introduktion till Praktisk Filosofi”, även om den också innehåller många argument som är nya. -/- Produkt information Publicerad: Juni 24, 2021 Språk: Svenska Format: Paperback Antal sidor: 448 sidor. (shrink)

Den här boken är en övningsbok i logik och en kort introduktion till kunskapsfilosofi (epistemologi eller kunskapsteori). Den innehåller tio kapitel. Det första kapitlet är en allmän inledning till kunskapsfilosofi. Kapitel 2 handlar om kunskapens natur. Vad är kunskap? Kapitel 3 tar upp olika berättigandeteorier. Vad är vi berättigade att tro? Kapitel 4 handlar om kunskap, sanning och sannolikhet. Kapitel 5 handlar om kunskapens möjlighet. Kan vi veta någonting? Kapitel 6 handlar om kunskapens källor. Hur får vi kunskap? Kapitel 7 (...) handlar om kunskapens eventuella begränsningar och om epistemiska och doxastiska normer och värden. Kapitel 8 berör olika metaepistemologiska frågor. Kapitel 9 innehåller blandade övningar i predikatlogik och kapitel 10 innehåller blandade övningar i epistemisk logik och modallogik. Den här boken innehåller många olika argument. Läsaren kan förhoppningsvis öva upp sin förmåga att analysera och värdera olika filosofiska deduktioner, samt att tänka och resonera logiskt, genom att studera dessa. Boken kan användas i undervisning i filosofi och logik på en grundläggande nivå eller för självstudier. Läsningen kompletteras lämpligen med någon god introduktionsbok till logik. För att förstå de logiska lösningarna i den här boken kan det vara bra att känna till vissa grundläggande logiska fakta och metoder. Boken innehåller tre olika metoder: sanningstabeller, naturlig deduktion och semantiska tablåer. OBS: De flesta argument i denna bok har tidigare publicerats i boken Logiska Övningar: En Introduktion till Teoretisk Filosofi och många lösningar har tidigare publicerats i boken Facit till Några Argument i ”Logiska Övningar: En Introduktion till Teoretisk Filosofi”, även om den också innehåller många argument som är nya. -/- Produkt information Publicerad: Maj 4, 2022 Språk: Svenska Format: Paperback Antal sidor: 562 sidor. (shrink)

In lieu of an abstract, here is a brief excerpt of the content:Echoes of Grief:Tales from an Emergency Medicine and Critical Care NurseMarcia KingWell, I have 42 years of stories from working in ICU and Emergency Medicine as a registered nurse. The first situation that comes to mind on the subject of grieving on the job in healthcare happened about 37 years ago. I had a nice lady in ICU for several days in a row as a patient. She had (...) a bad myocardial infarction (MI) and was critical. We tried all the medications and pain meds, and nothing took her chest pain away. Meanwhile, her husband stayed with her all day, and all night. He doted after her 24/7. He slept in a chair and never went home for about three days, even though they lived just a few blocks from the hospital. I was amazed at what an awesome husband he was.Finally, after about three days, she fell asleep for more than 10 minutes. She had said her pain was gone. Her husband didn't want to leave her, but he asked me "if it would be okay" to go home and take a shower, eat a sandwich, and get the mail. He explained that he would be right back.I said, "Sure, now is a good time since her pain is gone and she's sleeping. You must take care of yourself too."The husband ran out in a hurry. About 10 minutes after he left, his wife suddenly had pain again and a run of ventricular tachycardia, (V-tach), which is a type of abnormal heart rhythm, or arrhythmia. Even though the V-tach stopped on its own, I called the husband and told him to come back because he wanted to be there if anything happened. A few minutes later, she had another run of V-tach, but this time, she coded and died. About two minutes after she died, the husband came running into the room—panicked and crying and talking to her dead body.He was saying, "I'm so sorry I left you! I shouldn't have left you!" I felt awful because I was the one who told him it was okay to go. Then I was crying with him and for the poor man.He then left for home, and their doctor (who was a well-known grouch-ass) appeared and saw that I was upset, and he asked me what my problem was. Why was I so sad about it? I thought, "Jerk, you are in the wrong career."Thinking about that doctor's reaction at the time, I wondered, "WTF is wrong with him!" I had known the doctor for several years because his mom was the head nurse of the surgical floor. I thought for a moment and then said to him, "How could you be a decent doctor if that death didn't bother you?" I was [End Page 74] in my 20s at the time—a fairly new nurse—and was just starting to be able to feel comfortable speaking up and being assertive.I just felt so bad for that poor man. I felt terrible that I told him it was okay to run home. He really wanted to be there if something happened to her, and from what I saw, he was an amazing husband to her. Looking back, she probably was waiting for the minute he stepped out to go.Another time, while working in the emergency department, a trauma alert was called on a patient who came in by ambulance. We were told the woman had fallen off a hayloft while pushing hay onto the floor in her barn. She hit her head bad in the fall. She wasn't my patient, but I ran into the room to help when she arrived. There was a bunch of staff around blocking my view. Without even looking at her, I grabbed her arm to put in an IV as I had done thousands of times before. Suddenly, I noticed it was weirdly quiet. I looked up, and the ER Doc and tech were looking at me funny. Then the Doc said, "Marcia, you know who this is, don't... (shrink)

Historizing Subjectivity in Childhood Studies.

Respublica literaria, eller de lärdes republik, är ett begrepp som framför allt förknippas med de nya former för vetenskaplig kommunikation och lärda nätverk som introducerades vid slutet av 1600-talet och som sedan kom att spela en betydelsefull roll i 1700-talets intellektuella värld. Denna tänkta gemenskap av lärda är central för vår förståelse av den tidigmoderna epokens idé-, kultur- och vetenskapshistoria. Lärdomsrepubliken var ett ideal för de lärdas verksamhet, ett slags kunskapsproducerandets utopi, där den ideala kommunikationen präglades av jämlikhet, rationalitet och (...) filosofisk frihet, ofta i tydlig och uttalad kontrast mot en mer krass verklighet där de lärdas gemenskap tvärtom byggdes på en grundval av politiska, ideologiska, ekonomiska och religiösa intressen. I Lärda samtal behandlas vitt skilda aspekter av begreppet respublica literaria, dess kommunikation och dess materialitet: det handlar om den lärda republikens statsskick, de lärdas institutioner och praktiker, seder och bruk, uppfostran genom samtal, kvinnors och barns plats i republiken, och mycket mer. Boken är en festskrift till Erland Sellberg, professor i idéhistoria vid Stockholms universitet. (shrink)

Den finske filosof Jaakko Hintikka er en af det 20. århundredes mest indflydelsesrige tænkere. Han blev født i 1929 i Vantaa i Finland og studerede filosofi og matematik ved universitetet i Helsinki under Eino Kaila og G.H. von Wright. Kaila er ikke kendt af mange - om end han af sin samtid blev anset som en sand naturfilosof, kyndig i såvel humaniora som naturvidenskab - men von Wright, den finske filosof med det tyskklingende efternavn, ringer måske en klokke. For (...) nu lige at få kongerækken på plads overtog von Wright i en periode Ludwig Wittgensteins professorat i Cambridge og Wittgensteins lærermester (for en tid) var ingen ringere end Lord Bertrand Russell. I begyndelsen af 1950'erne fik Hintikka en stilling på Harvard University og har sidenhen beklædt fornemme professorater blandt andet på Stanford University, Florida State University (samtidig med hans altid faste professorat på universitetet i Helsinki) og Boston University, hvor han stadig virker på fuld tid, selv om han snart passerer de 80. (shrink)

Artikkelen tar utgangspunkt i den norske idrettsmodellen der topp og bredde hører sammen, og der toppidrettsutøvere uvegerlig blir rollemodeller for barn og unge. Den moderne toppidretten er i økende grad preget av egoistiske holdninger der det dreier seg hele tiden om å skaffe seg fordeler. I denne artikkelen tar jeg opp egoisme, rettferdighet og sjenerøsitet som tre grunnleggende holdninger i idrettskonkurranser og drøfter hvorvidt man med inspirasjon fra sjenerøsitetsidealer og praktiske eksempler kan tenke seg en toppidrett som i større (...) grad bygger på sjenerøsitet. Artikkelen starter med en kort presentasjon av den norske idrettsmodellen og jeg skisserer deretter tre kriterier som alle idrettskonkurranser må oppfylle: 1) spille for å vinne, 2) klare regler som følges, og 3) respekt for konkurrenter. Deretter presenterer jeg egoisme, fairness og sjenerøsitet som tre mulige grunnholdninger, og de implikasjonene de har i en idrettslig sammenheng. Etter en gjennomgang av den grunnleggende egoismen i dagens toppidrett, som infiserer ikke bare utøveren, men også hele systemet rundt utøveren, diskuteres muligheten for å utvikle holdninger basert på sjenerøsitet. Det nevnes tre kilder til inspirasjon; engelsk overklassesport, Nietzsches tanker om den overlegne mester, og Arne Næss' sportspraksis og hans saklighetslære for gode diskusjoner. Deretter presenteres empiriske eksempler på sjenerøsitet og hva en spillteoretisk analyse av ulike holdninger gir som resultat. Jeg konkluderer med at en endring i retning av sjenerøsitet vil gi en rikere toppidrett og et bedre grunnlag for en helhetlig idrettsmodell.Nøkkelord: etikk, idrett, egoisme, rettferdighet, sjenerøsitetEnglish summary: From egoism to generosity – can elite sport be reformed?The Norwegian sport model can be visualized as a pyramid with mass sport at the base and elite sport at the top. This means that elite athletes become role models for children and young athletes. However, modern elite sport is increasingly characterized by egoistic attitudes where the goal is to acquire advantages that the other athletes do not have. The article discusses egoism, fairness and generosity as three fundamental attitudes in sporting competitions and discusses whether it is possible to develop an elite sport that is based on generosity to a greater extent than now. The article starts with a presentation of the Norwegian sport model and then sketches three criteria that every sporting competition must fulfill, 1) play to win, 2) clear rules that must be complied with, 3) respect for fellow competitors and opponents. Then there is a delineation of egoism, fairness and generosity as three possible attitudes and the implications they have in the context of sport. Egoism seems to be the basic attitude in elite sport today and it infuses not only the athletes but the whole system around them. The article then looks into the possibilities for generosity in elite sport and draws inspiration from three quite different sources; 1) British upper-class sport in the 19th century, 2) Nietzsche's views of the superior and brilliant masters, and 3) the philosopher Arne Næss' sport philosophy and his rules for good academic debates. This is followed by empirical examples of generosity and a game theoretical illustration of the consequences of egoism and generosity. The conclusion is that a change in the direction of generosity will lead to a richer and more meaningful elite sport and provide a better basis for an organic sport model. (shrink)

In Information Systems development, resilience has often been treated as a non-functional requirement and little or no work is aimed at building resilience in end-users through systems development. The question of how values and resilience (for the end-user) can be incorporated into the design of systems is an on-going research activity in user-centered design. In this paper we evaluate the relation of values and resilience within the context of an ongoing software development project and contribute a formal model of co-design (...) based on a significant extension of Abstract Design Theory. The formal analysis provides a full and clear-cut definition of the co-design space, its objectives and processes. On the basis of both, we provide an abstract definition of resilient system (for the end-user). We conclude that value-sensitive co-design enforces better resilience in end-users. (shrink)

Bakgrunn: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk er en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren i forbindelse med assistert reproduksjon. Hensikten med PGD er å unngå at det fremtidige barnet får en alvorlig arvelig sykdom, og at par som på grunn av arvelig sykdom har vansker med å få barn, kan få avkom. PGD er kontroversielt og et sentralt tema for den pågående vurderingen og revisjonen av bioteknologiloven.Metode: Paradoksteori anvendes for å identifisere og analysere noen av kontroversene ved (...) PGD. Det skilles mellom tilsynelatende paradokser, antinomier og aporier. Materialet er offentlige dokumenter, debattinnlegg og faglitteratur.Resultater: Det finnes en rekke tilsynelatende paradokser på PGD-ens område, slik som at PGD gjøres selv om det er svært liten sannsynlighet for at det blir født et alvorlig sykt barn, og at det gjøres PGD for mindre alvorlige sykdommer når forutsetningen for PGD er alvorlig arvelig sykdom. Samtidig finnes det også antinomier: At PGD gir rett til helsehjelp uten at det eksisterer noen pasient, og at PGD gjennomføres selv ved høye kostnader og lav suksessrate. Om embryoet og fosteret har moralsk status og rett på beskyttelse, synes å utgjøre en apori.Konklusjon: Å formulere moralske utfordringer som paradokser kan være en fruktbar måte å tydeliggjøre utfordringer og motsetninger på. Dessuten kan det styre innsatsen: Vi bør bestrebe oss på å rydde opp i tilsynelatende paradokser, jobbe hardere med grunnlagsutfordringene ved antinomier og til en viss grad akseptere motsetningene ved aporiene.Nøkkelord: Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk, paradoks, antinomi, aporiEnglish summary: PGD's ParadoxesBackground: Pre-implantation genetic diagnosis is a genetic test of embryos before implantation as part of in vitro fertilization. The purpose of using PGD is to help people avoid having children with serious genetic disease and to help those with genetically based infertility to have children. PGD has been controversial and is assessed as part of the revision of the Norwegian biotechnology act.Method: Paradox theory is used to identify and analyse controversies with PGD. It distinguishes between resolvable paradoxes, antinomies and aporias. The material comprises official documents, public debates, and professional publications.Results: Many resolvable paradoxes are identified with PGD, such as that PGD is done even in cases where there is very little chance that a seriously ill child will be born and in case of diseases that are not considered to be «serious inheritable disease,» as required by the law. At the same time, there are antinomies: PGD is subsumed within a patient's rights even if there is no patient, and PGD is done even when the success rate is low and the expenses are high. Whether the embryo and the foetus have a right to protection appears to be an aporia.Conclusion: Analysing moral problems in terms of paradoxes may be a fruitful way of displaying challenges and conflicts. Moreover, it may give focus and direction to our endeavours. That is, we should try to resolve the resolvable paradoxes and work harder with the conflicts of the antinomies, and, to a certain extent, to accept the antagonisms of the aporias. (shrink)

I november 2020 stod statsminister Mette Frederiksen på en gård i Jylland og kneb en tåre foran den forsamlede presse. Hun havde netop besøgt to generationer af minkfarmere, far og søn, hvis levebrød hun selv lige havde besluttet at slå ned. Var det kynisme eller reelle følelser, der var på spil? Tog statsministeren personligt ansvar for sin egen, svære beslutning, eller var hun en hykler? I denne videnskabeligt funderede debatbog sætter Silas F. Harrebye vores allesammens hykleri under lup. Han skelner (...) mellem forskellige former for hykleri og undersøger, hvad det gør ved demokratiet, at vi ofte er mere optagede af at anklage end at forstå hinanden. Bogen viser, hvorfor vi har brug for flere nuancer i debatten, hvis der skal være plads til politiske visioner og personlig udvikling. Bogen indeholder dybdegående interviews med 8 kendte politikere og meningsdannere som selv har været igennem deciderede shitstorms og anklager om hykleri: Lars Løkke Rasmussen, Pelle Dragsted, Carolina Magdalene Maier, Morten Messerschmidt, Tim Whyte, Rasmus Willig, Anders Gadegaard og Lea Korsgaard. De bliver alle udfordret til at reflektere over både eget og andres hykleri. Derudover præsenterer bogen resultaterne fra en omfattende befolkningsundersøgelse lavet i forbindelse med bogen. Ved hjælp af overraskende teoretiske vinkler og fortolkninger formulerer Silas F. Harrebye et forsvar for hykleriet, som han mener er uundgåeligt og ligefrem kan være politisk produktivt. Som han skriver:?hellere hyklerisk idealist end konsekvent kyniker.? Bogen er skrevet til borgere og fagfolk, der interesserer sig for demokrati, politik og samfund. Den rummer en masse inspiration til at reflektere over de svære valg i livet og blive det, forfatteren kalder?den gode hykler?. Bogen kan oplagt bruges som supplerende litteratur på universiteter og højskoler inden for fx samfundsfag, filosofi og medievidenskab. (shrink)

I sin uppsats "Satsens subjekt och textens"2 ger Staffan Hellberg en översikt över vad han kallat empatimarkörer (alternativt ‘perspektivmarkörer’, sid 2) i berättande prosa. Grundidén, så som jag förstått den, är att en empatimarkör visar på en viss typ av förändring av berättarperspektivet. Hellberg skriver: Det är vanligt, för att inte säga normalt, i modern berättarteknik, att händelseförloppet upplevs genom en deltagande persons sinnen eller på annat sätt behandlas ur dennes synvinkel.3 Utgångspunkten är att en berättelse återges på ett för (...) berättelsen normalt sätt. Vissa berättelser är t.ex. i jag-form, medan andra återges på ett mer neutralt sätt, med en framställning i tredje person av berättelsens gestalter. Emellanåt bryts denna normala framställning genom att en situation återges, helt eller delvis, ur en deltagares perspektiv, t.ex. så som sedd av denna deltagare, eller så som tolkad av denne deltagare. Det som Hellberg eftersträvat är en översikt över de språkliga element som markerar en sådan tillfällig förskjutning av berättarperspektivet. För egen del vill jag använda termen perspektivförskjutning för de fenomen jag kommer att behandla nedan. Hellbergs översikt är i mycket hög grad baserad på intuitioner om förekomster av markörer för perspektivförskjutning, och bygger på en litteraturvetenskaplig tradition där intuitioner om perspektiv och perspektivförskjutning av olika slag behandlats under åtskilliga decennier. Detta förhållande erbjuder både svårigheter och utmaningar för en som står utanför denna tradition. Hellberg försöker inte formulera några allmänna kriterier för att vara en empatimarkör, varför det ankommer på läsarens egen intuitiva uppfattning av exemplen att förstå vad som exemplifieras. För den som är skolad i den tradition Hellberg bygger på kanske detta inte erbjuder några svårigheter alls, eller endast ringa svårigheter, men för mig, som är skolad i analytisk filosofi, och som visserligen läst en del romaner men aldrig studerat skönlitteratur teoretiskt, är svårigheterna emellanåt betydande. Utmaningen består å andra sidan just i att försöka formulera en allmän idé om perspektivförskjutning, så att vi också kan erhålla ett kriterium för att vara en språklig markör av sådana förskjutningar.. (shrink)

Debatbog der spørger om vi bør dømme fortidens ugerninger, udradere historiens mindesmærker og sige undskyld på vegne af forlængst døde landsmænd? Til læsere der ønsker en større saglig forståelsesramme til de etiske argumenter. "Denne lille bog stiller spørgsmål til og diskuterer, hvorvidt vi kan dømme vores historie, og hvordan vi bør reagere på den. Særligt behandler bogen tre spørgsmål. For det første om man kan foretage etiske vurderinger af historiske personer og handlinger. For det andet om det kan være berettiget (...) at fjerne bestemte historiske monumenter fra gadebilledet. For det tredje om stater bør give undskyldninger for tidligere tiders ugerninger. Der er derfor tale om aktuelle spørgsmål, som alle tiltrækker sig særdeles stor opmærksomhed. Der er ingen tvivl om, at de tre spørgsmål, der er i fokus, er yderst kontroversielle og genstand for voldsom debat. Formålet med bogen er dog ikke polemisk. Snarere sigter bogen mod at kvalificere argumenter til en opbyggelig diskussion, hvor Jesper Ryberg guider læseren rundt i argumenternes styrker og svagheder. Bogen er skrevet af Jesper Ryberg, professor i etik og retsfilosofi ved Afdelingen for Filosofi og Videnskabsteori, Roskilde Universitet. Han har bl.a. modtaget EliteForsk-prisen, Carlsbergfondets Forskningspris og Forskningskommunikationsprisen. (shrink)

Dette kapitel fokuserer på ’etik og patientinddragelse’, men søger med afsæt i devisen ‘sapere aude’ også at skabe interesse for filosofi og etik blandt sygeplejestuderende. Kapitlet er en opfordring til sygeplejestuderende om at betjene sig af egen forstand og finde mod til at filosofere over problematikker i forbindelse med patientinddragelse frem for at falde tilbage i umyndighedens bekvemmelighed og vente på at andre træder til. Kapitlet starter med at se nærmere på, hvordan patientinddragelse italesættes i vor tid efterfulgt af (...) en kort eksposition af to af oplysningstidens vigtigste libera- le filosoffer, herunder pligtetikeren Immanuel Kant og nytteetikeren John Stuart Mill, hvis syn på henholdsvis autonomi og frihed influerer debatten om patientinddragelse. Efterfølgende præsenteres og diskuteres to eksempler, hvor patientinddragelse og etik er i rampelyset. Mere specifikt rettes fokus på 1) etik, patientinddragelse og den psykiatriske patient og 2) etik, patientinddragelse og unge mennesker. Eksemplerne er udvalgte med henblik på at belyse, hvad der kan komme på spil i sundhedsfaglige situationer udspændt mellem individuel frihed, herunder også ideen om autonomi; sygehusvæsenet, inklusive personale, som autoritær vi- dens-institution/aktør og det etiske, herunder ideen om ’det gode’ eller efterstræbelsesværdige. Afslutningsvis argumenteres der for, at sundhedsarbejdere med blik for etik og patientinddragelse kan udgøre en positiv kraft for den inddragede patient, men at det kræver, at denne vover at være vis. Afsnit: Resume Patientinddragelse i vor tid Autonomi, frihed og patientinddragelse Etik, patientinddragelse og den psykiatriske patient Etik, patientinddragelse og den unge Afslutning . (shrink)