Russian Orthodoxy during the twentieth century presented a rich and varied body of thought about the nature of humanity and the human condition. This article surveys the major thinkers within this tradition, beginning with its background in the Slavophile movement and culminating in the work of more recent Orthodox thinkers such as Sergei Bulgakov, Georges Florovsky, Vladimir Lossky, and Alexander Schmemann.

Some recent Christian thinkers have made attempts to harmonize Christianity and science by trying to show a positive correlation between current cosmologyand a literal reading of the account of creation in Genesis. This essay argues that this approach is mistaken since it misunderstands the practices of scienceand hermeneutics. Instead it is argued that Scripture and tradition make only very broad claims about the nature of creation which must be respected when thinking about the universe. Those broad claims are decribed here.

En stor del av dagens forskningsaktivitet er knyttet til utvikling av ny teknologi. Teknologiutvikling anses gjerne som et gode, fordi den bidrar til økt eller ny bruk av naturlige ressurser til beste for menneskers generelle levekår og helse, samt miljøet og samfunnet som helhet. Bruk av ny teknologi innebærer imidlertid også risiko for uønskede effekter. Risikovurderinger er ofte preget av vitenskapelig usikkerhet, spesielt med hensyn til effekter som oppstår over tid. Denne usikkerheten reiser nye etiske dilemmaer og gjør det nødvendig (...) med en kritisk vurdering av kunnskapsgrunnlaget. I denne artikkelen fokuserer vi på hvilke etiske utfordringer vitenskapelig usikkerhet har for forskning og forvaltning, og vi vil se nærmere på bruk av DNA-vaksiner i oppdrettsnæring. Vi argumenterer for at det er viktig å anerkjenne kvalitative former for vitenskapelig usikkerhet, som går utover det som uttrykkes i statistiske termer. Walker & Harremoeës usikkerhetsanalyse presenteres som en metode for å identifisere og systematisere vitenskapelig usikkerhet av kvalitativ karakter. En slik analyse kan øke forskeres evne til å reflektere over og kommunisere usikkerhet knyttet til eget arbeid. Vi argumenterer videre for at kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet bør være en del av forskerens etiske ansvar, blant annet for å stimulere føre-var-basert forskning og forvaltning. En helhetsvurdering av nytte, risikomomenter og usikkerhet kan best oppnås gjennom en tverrfaglig tilnærming. Det vil bidra til at de implisitte verdiene som er assosiert til bruk av ny teknologi blir bedre belyst. (shrink)

Nos livros impressos, nem sempre as imagens estão de acordo com os textos que deveriam ilus­trar. Neste artigo, o autor analisa algumas estampas xilográficas que estão em desacordo com os textos que 'ilustram', em O Flos Sanctorum em linguagem português, impresso em Lisboa, por Hermão de Campos & Roberto Rabelo, em 1513.

The paper explores Gernot Böhme’s interpretation of the concept of atmosphere as an aesthetical concept of the natural environment, especially of the weather. Böhme takes over the concept of atmosphere from Hermann Schmitz’ body phenomenology in which human feelings are considered to be spatial atmospheres. Böhme integrates atmospheres into his phenomenology of nature by showing that they are bodily sensations of human’s mode of being in their environment. Based on this framework he sketches out a phenomenology of the weather, i.e. (...) a theory of the connection of climate and our mode of being. The perspective of the paper is to employ Böhme’s work with atmospheres in environmental education in general, and, specifi cally, in education concerning climate change. (shrink)

This paper argues that it is possible to develop a new conceptual framework based on the tradition of philosophical hermeneutics to address what one could call “the human factor” within knowledge creation in organisations. This is done firstly through a review of the epistemological roots of three main theories of knowledge creation in organisations. We examine these theories along two axes: a) their understanding of the relation between person and language, and b) the controllability of knowledge creation. Secondly, we restate (...) the question of knowledge creation in organisations from the perspective of philosophical hermeneutics, arguing that knowledge creation takes place as an event in language, that is as an uncontrollable process which nonetheless requires courage, trust, and persistence and thereby requires that certain “ethical actions” should happen. This, finally, leads us to develop a model for knowledge creation called LUGS, which insists on the intrinsic relation between epistemology and practice, i.e. between what people come to know and how they decide to be – and it is this intrinsic relation between knowledge and being that we take as the “message” of this article. (shrink)